Samme Kristus i evangeliene og Åp.bar. 14?

@Nettsøk {kursiv og understreking ved undertegnede}

Kan du gjøre et forsøk ut fra Bibelen på å forene Kristi egenskaper i evangeliene med den menneskesønnen en møter i Åpenbaringen 14,14-16?

Chatgpt: Ja. Etter min vurdering er det fullt mulig å forene evangelienes Jesus med "en som lignet en menneskesønn" i Åp 14,14-16. Nøkkelen er at evangeliene selv allerede viser begge sider: Jesus som den milde frelseren og Jesus som den kommende dommeren og kongen.

I Åp 14 ser Johannes en menneskesønn på en hvit sky, med gullkrone og skarp sigd. Han får beskjed om å høste jorden, fordi høstens time er kommet. Bildet peker tydelig tilbake til Dan 7,13-14 og til Jesu egne ord om Menneskesønnen.

 

1. Den milde Jesus er samtidig Menneskesønnen med myndighet

I evangeliene sier Jesus:

"Jeg er mild og ydmyk av hjertet" (Matt 11,29).

Han innbyr slitne og tyngede mennesker til å komme til ham og finne hvile.

Men den samme Jesus sier også at Faderen har overgitt dommen til Sønnen, og særlig interessant: Jesus begrunner domsmyndigheten med at han er Menneskesønnen:

"Han har gitt ham myndighet til å holde dom fordi han er Menneskesønnen" (min kursivering; Joh 5,27).

Dermed er Åp 14 egentlig ikke en ny eller fremmed side ved Kristus. Det er en side evangeliene allerede har forberedt oss på. (min understreking)

 

2. Jesus selv beskriver nesten scenen i åpenbaringen

Sammenlign Åp 14 med Matt 24.

I Åp 14 sitter Menneskesønnen på skyen og innhøstingen begynner.

Jesus sier i Matt 24 at menneskene skal se:

"Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet".

Deretter skal hans engler samle hans utvalgte.

Likheten er så sterk at det er vanskelig å se Åp 14 isolert fra Jesu egen endetidsforkynnelse:

Evangeliene: Menneskesønnen ---> skyer --> makt og herlighet --> innsamling.
Åp 14: Menneskesønnen --> sky --> krone --> innhøsting.

Johannes synes dermed å male med symbolske bilder det Jesus selv hadde uttrykt i ord.

 

3. Sigden står ikke i motsetning til kjærligheten

Det vanskeligste spørsmålet er kanskje dette: Hvordan kan han som lar barna komme til seg, tilgir syndere og gir sitt liv for fiender, samtidig holde den skarpe sigden?

Bibelsk sett ligger svaret i forskjellen mellom nådens tid og dommens time.

Jesus kommer først for å frelse. Han kaller, tilgir, helbreder og bærer selv syndens dom. Men evangelienes budskap er aldri at ondskap derfor skal få fortsette uten ende.

Joh 5 setter faktisk frelse og dom rett ved siden av hverandre. Den som hører Jesu ord og tror, har gått "over fra døden til livet"; samtidig har Sønnen fått myndighet til å holde dom.

Det betyr at Kristi kjærlighet og Kristi dom ikke er to forskjellige personligheter. Det er den samme hellige kjærligheten.

Han frelser mennesket fra det onde, men derfor vil han også til slutt gjøre slutt på det onde.

 

4. "Høsten" er et bilde Jesus selv brukte

Dette gjør forbindelsen enda tydeligere.

I Jesu lignelser er høsten ofte bildet på verdens ende og den endelige adskillelsen. Åp 14,15 bruker nettopp ordene om at tiden er kommet fordi jordens grøde er moden, og teksten har tydelige forbindelser både til Jesu høstbilder og Joel 3,18. (Joel3,18 Send sigden ut, for høsten er moden, kom og tråkk, for vinpressen er full, pressekummene flyter over, for ondskapen deres er stor.
Åp 14,15-16 Og en annen engel kom ut fra tempelet og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: "Løft din sigd og høst inn! For tiden er kommet for å høste, og jordens grøde er fullmoden." 16 Han som satt på skyen, lot da sigden gå over jorden, og jorden ble høstet.)

Dermed er sigden ikke først et bilde på en voldelig Kristus. Det er bildet på at historien ikke skal fortsette uavklart for alltid.

Det kommer en høst.

 

5. Kronen er viktig

Menneskesønnen har i Åp 14 en gullkrone.

Jesus som evangeliene viser oss i lidelseshistorien får en tornekrone satt på hodet i hån. Johannes viser oss nå den samme Kristus som den seirende kongen.

Man kunne uttrykke sammenhengen slik:

I evangeliene: tornekrone --> kors --> oppstandelse.
I åpenbaringen: gullkrone --> kongemakt --> innhøsting.

Det er ikke en annen Jesus som opptrer. Det er den korsfestede Jesus etter at hans kongelige myndighet er blitt fullt synlig.

 

6. Det er også verd å merke seg hvem dommeren er

Kristen tro sier ikke bare at "Gud skal dømme". Den sier at den som skal dømme menneskeheten, er han som selv ble menneske.

Det gir Åp 14 en viktig dimensjon.

Dommeren kjenner sult, tørst, sorg, fristelse, smerte og død. Den som holder sigden, er den samme som gråt ved Lasarus' grav, rørte ved spedalske, tilga syndere og lot seg korsfeste.

Og nettopp denne Menneskesønnen har ifølge Joh 5 fått domsmyndigheten.

 

7. Kanskje ligger den dypeste forbindelsen i korset

Her mener jeg evangeliene og åpenbaringen møtes på sitt sterkeste.

På korset møter vi både:

Guds kjærlighet til synderen og Guds nei til synden. (min kursivering)

I Åp 14 ser vi den samme dobbeltheten ført til historiens slutt.

Kristus lar ikke ondskapen få siste ord. Dersom han aldri gjorde opp med løgn, undertrykkelse, vold, mord og opprør mot Gud, ville kjærligheten til de rammede til slutt bli ganske tom.

Den milde Kristus må derfor også være den rettferdige Kristus.

Jeg ville derfor sammenfatte forholdet slik:

Jesus i evangeliene viser oss hvem dommeren er. åpenbaringen viser oss hva det innebærer når den samme Jesu frelsende og kongelige myndighet til slutt blir universelt åpenbar.

Og kanskje enda kortere:

Hånden som holder sigden i Åp 14, er den samme hånden som ble naglet til korset.

Det er nettopp dette som gjør kristen domsforkynnelse både alvorlig og evangelisk: Dommeren er ingen fremmed. Han er Menneskesønnen som først gav sitt eget liv for dem han siden skal dømme.

En viktig detalj vi kunne gå videre med, er om selve kornhøsten i Åp 14,14-16 først og fremst beskriver frelsen/innsamlingen av de troende, mens den langt mer voldsomme druehøsten i vers 17-20 beskriver dommen over de ugudelige. Hvis det stemmer, blir forbindelsen med evangelienes Jesus enda mer interessant.----------------------------------

@NettsøkJa, om du kan gå videre med den detaljen ville det være fint!

Ja. Når vi ser nærmere på teksten, mener jeg det er en god bibelsk mulighet at Johannes skildrer to forskjellige innhøstinger:

Åp 14,14-16: kornhøsten - innsamlingen av Guds folk.
Åp 14,17-20: druehøsten - dommen over det onde.

Men dette er ikke den eneste tolkningen. En betydelig tolkingstradisjon mener at også den første høsten er dom. Teksten bør derfor leses med begge mulighetene i mente.

1. Forskjellen mellom de to scenene er slående

I den første scenen ser Johannes:

  • "en som lignet en menneskesønn"

  • sittende på en hvit sky

  • med gullkrone

  • og en skarp sigd.

Så lyder budskapet:

"Timene er kommet da du skal høste, for jordens grøde er moden."

Menneskesønnen høster, og teksten avslutter ganske enkelt med at "jorden ble høstet".

Det bemerkelsesverdige er hva som ikke står: Her nevnes verken vrede, blod, ild eller straff.

Når Johannes derimot kommer til den andre innhøstingen, v. 17-20, forandres språket dramatisk. Druene kastes i "Guds vredes store vinpresse", og blodet strømmer ut. At den andre høsten uttrykker dom, er derfor temmelig sikkert.

Det gir et første argument for at den første høsten kan ha en annen funksjon.

2. Mark 4,29 ligger forbløffende nær Åp 14

Jesus forteller lignelsen om såkornet som vokser:

"Når grøden er moden, går han straks i gang med sigden, for høsten er kommet."

Mark 4,29 bruker altså nettopp kombinasjonen:

moden grøde --> sigd --> høsten er kommet.

Dette er svært nær formuleringen i Åp 14,15 (åp14,15 Og en annen engel kom ut fra tempelet og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: "Løft din sigd og høst inn! For tiden er kommet for å høste, og jordens grøde er fullmoden.). Bibelutgaver oppgir derfor gjerne Åp 14,15 som direkte kryssreferanse til Mark 4,29. (Mark4,29 Så snart grøden er moden, svinger han sigden, for høsten er kommet.)

Og hva er det som har vokst frem i Jesu lignelse? Guds rike.

Såkornet blir sådd, vokser stille og skjult, modnes - og til slutt kommer innhøstingen. Det gjør det naturlig å forstå Åp 14,14-16 som fullendelsen av det Gud har dyrket frem gjennom evangeliet.

 

3. Matt 13 gir kanskje den sterkeste forbindelsen

Jesus sier direkte:

"Høsten er verdens ende."

I lignelsen om hveten og ugresset vokser begge sammen frem til høsten. Deretter blir det onde skilt ut, mens hveten samles inn.

Jesus forklarer dessuten:

  • Såmannen er Menneskesønnen.

  • åkeren er verden.

  • Den gode sæden er rikets barn.

  • Høsten er verdens ende.

  • Høstfolkene er englene.

Dette ligger svært nær Åp 14.

Og det er interessant at den som høster i Åp 14 nettopp fremstilles som Menneskesønnen.

En mulig sammenheng blir derfor:

Matt 13: Menneskesønnen sår --> kornet vokser --> verdens ende --> høst.
Åp 14: Menneskesønnen kommer --> kornet er modent --> sigden settes inn --> jorden høstes.

Det kan se ut som Johannes viser oss fullbyrdelsen av Jesu egen lignelse.

 

4. Matt 24 passer også inn

Jesus sier om sin gjenkomst:

Menneskesønnen skal komme "på himmelens skyer" og sende ut sine engler for å samle sine utvalgte.

Det gir oss tre elementer som også finnes i Åp 14: Menneskesønnen - skyen - innsamlingen.

Dette styrker etter mitt syn forståelsen av den første høsten som Kristi samling av sitt folk ved historiens fullendelse.

Det betyr ikke nødvendigvis at Åp 14 er en detaljert beskrivelse av "bortrykkelsen" i en bestemt endetidsteologi. Det tryggere er ganske enkelt å si: Kristus samler inn det som tilhører ham. En akademisk gjennomgang hos Bible.org påpeker nettopp at mange fortolkere har forstått første høst som de rettferdige, men advarer mot automatisk å identifisere den med én bestemt teori om bortrykkelsen.

 

5. Og her blir Åp 14,4 meget interessant

Bare noen få vers tidligere møter vi de 144 000 sammen med Lammet.

De kalles: "en førstegrøde for Gud og Lammet".

Dette er høstspråk.

Kapittelet begynner altså med mennesker som kalles førstegrøden, og litt senere kommer den endelige høsten.

Det kan være tilsiktet: førstegrøde --> resten av høsten.

Det passer dessuten godt med Det nye testamentets øvrige bruk av førstegrødebildet. Kristus er "førstegrøden" av de oppstandne i 1 Kor 15,20, og deretter følger "de som hører Kristus til, når han kommer".

Dermed får vi et svært vakkert mønster:

Kristus står opp som førstegrøden --> hans folk modnes --> Kristus kommer --> høsten samles inn.

 

6. Så kommer druehøsten - og nå er tonen en helt annen

Åp 14,17-20 gjentar egentlig strukturen:

sigd --> moden avling --> innhøsting.

Men nå er det druer, og resultatet forklares uttrykkelig:

de kastes i

"Guds vredes store vinpresse".

Her er bakgrunnen særlig Joel 3, der Gud sier at sigden skal settes inn fordi høsten er moden og vinpressen full. I Joel står dette klart i sammenheng med Guds dom over nasjonene.

Druehøsten i åpenbaringen blir derfor nærmest umulig å forstå som noe annet enn dom.

 

7. Det gir en bemerkelsesverdig symmetri

Hvis denne tolkningen er riktig, har Johannes tegnet et slags dobbelt sluttbilde:

Åp 14,14-16

Åp 14,17-20

Menneskesønnen

Engelen

Korn

Druer

Moden høst

Modne druer

Jorden høstes

Druene samles

Ingen vrede nevnes

Guds vrede uttrykkelig nevnt

mulig innsamling til frelse

uttrykkelig dom

Brian Tabb i The Gospel Coalition Biblical Commentary argumenterer nettopp slik: Siden det ikke nevnes vrede eller negativt utfall ved den første høsten, i tydelig kontrast til v.17-20, er det sannsynlig at den første beskriver Herrens endelige frelse og innsamling av sitt folk.

Men så kommer den viktigste innvendingen

Joel 3 er sannsynligvis en viktig bakgrunn for hele Åp 14,14-20. Og i Joel står både sigden og vinpressen i sammenheng med dommen over nasjonene.

Derfor mener andre fortolkere:

Første høst = dom over de ugudelige.
Andre høst = samme dom fremstilt på nytt og enda kraftigere.

Denne tolkningen har reell tyngde. Bible.orgs omfattende drøftelse viser at begge syn finnes blant kommentatorene, og peker særlig på Joel 3 og Jeremia 51 som argumenter for at begge innhøstingene kan være domsbilder.

Jeg ville derfor ikke gjøre "første høst = frelste" til en sikker lære. Men jeg synes tekstens interne kontrast gjør denne forståelsen meget plausibel.

Og dette kaster nytt lys over spørsmålet ditt om Kristus

Her synes jeg vi kommer til noe meget vakkert.

Hvis første høst virkelig er Guds folk, ser Johannes ikke først Kristus som en som kommer for å ødelegge. Han ser Menneskesønnen som bonden som endelig samler inn den grøden han selv har sådd og dyrket frem.

Da får sigden i Kristi hånd en annen klang.

Den er ikke nødvendigvis først et våpen.

Den er et høstredskap.

Jesus som sa:

"Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder"

er den samme som til slutt kommer for å hente hjem sin modne grøde.

Først etterpå kommer det fryktelige bildet av vinpressen: Det onde som ikke vil tilhøre Guds rike, får sin endelige dom.

Da kan hele kapittelet nesten sammenfattes slik:

Evangeliet forkynnes --> menneskene må ta stilling --> de hellige holder ut ---> Menneskesønnen samler sin høst ---> det onde dømmes.

Og det passer svært godt med evangelienes Kristus: Han søker først det fortapte og gir sitt liv for det; men når nådens tid er fullendt, samler han sine egne og gjør endelig slutt på det onde.

Jeg synes faktisk at koblingen mellom Mark 4,26-29 og Åp 14,14-16 er særlig verd å gå enda dypere inn i. Der kan det ligge en direkte forbindelse mellom Jesu lille lignelse om det selvvoksende såkornet og Johannes' syn av Menneskesønnen med sigden.

 

 

Spørsmål og bilder ved Asbjørn E. Lund